Du er her: Tema / Skogstandard / Norsk PEFC Skogstandard / ..

Norsk PEFC Skogstandard

 

Norsk PEFC Skogstandard ble revidert i 2015. Den oppdaterte standarden er gjeldende fra og med 1. februar 2016, med overgangsordninger i ett år for NORTØMMER og de andre sertifiserte tømmerkjøperne.  Blant annet må driftsansvarlige og entreprenører får opplæring i hva endringene i standarden innebærer i praksis.

Standarden for bærekraftig skogbruk i Norge ble etablert i 1998 (Levende skog). I 2000 ble standarden koplet med ISO-standarden som angir krav til miljøstyringssystemer (ISO 14001) og gjort gjeldende som «PEFC-standarden for skogbruket». Standardene ble videreutviklet under navnet Norsk PEFC Skogstandard, og er i dag den dominerende skogsertifiseringsordningen i Norge.

Sertifiseringssystemet består av en rekke bestemmelser og dokument knyttet til temaene Organisasjon, Sertifisering av skogforvaltningen og Sporbarhet og logobruk.

Det er «Norsk PEFC Skogstandard» (dokument PEFC N 02) som er mest aktuell for det praktiske skogbruket. Den reviderte standarden inneholder 27 kravpunkt for skogforvaltningen. De grupperes under 3 hovedtema: Forvalteransvar og planlegging, Hogst og skogbrukstiltak og Særskilte miljøverdier.

 

 

Noen endringer i den reviderte standarden oppsummert:

Kravpunkt 3 –

Planlegging i skogbruket

Mer omfattende krav til skogbruksplanlegging.

Innholdet i en landskapsplan er klarere definert. Krav om kartfesting av biologisk viktig område på 5 % av det produktive skogarealet i alle landskapsplaner. Skogtyper som kan inngår er definert.

Kravpunkt 5 - Friluftsliv

Type stier og løyper som skal hensyntas ved skogsdrift og skogeiers medvirkning i å tilrettelegge for friluftsliv er klarere definert.

Kravpunkt 12 –

Livsløpstrær og døde trær

En viss innstramming i hva et driftsområde er (felt som hogges i løpet av ett år, inkludert kantsoner og tilstøtende bestand)

Kravpunkt 14 –

 Langsiktig virkesproduksjon

Laveste alder for foryngelseshogst i bartredominert skog er definert – til 5 år under midten av hogstklasse 4. Det er bl.a. av hensyn til skogens evne til å binde karbon. 

Kravpunkt 20 –

Skogreising og treslagsskifte

Begrensninger i muligheten for skogreising og treslagsskifte (på øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk der det ikke eksisterer tidligere plantinger, enkelte skog- og vegetasjonstyper nord for Saltfjellet, i en viss avstand fra turstier og løyper).

Kravpunkt 21 – Nøkkelbiotoper

Krav om konsultasjon med miljødatabaser nedfelt i standarden. Hvilke baser det gjelder og type områder som skal hensyntas er klarere definert. Registreringsmetoden er definert (MiS-metoden).

Fritak fra plikt til å registrere nøkkelbiotoper ved hogst av kulturskog i skogreisningsstrøk

Kravpunkt 22 –

Hensyn til rovfugl og ugler

Område uten forstyrrelse i hekketida og hensynsområde unntatt åpen hogst hele året er definert for hensynkrevende arter

Kravpunkt 23 –

Hensyn til storfugl

Nytt kravpunkt om hensyn til tiurleik.

Kravpunkt 24 - Vannbeskyttelse

 

Økt vekt på vannbeskyttelse i nytt kravpunkt og integrert i andre kravpunkt (f.eks. om grøfterensk, kryssing av vassdrag). Krav til vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag med årssikker vannføring. Krav til flersjiktet kantsone langs vann, elver og bekker bredere enn 2 meter. Mer aktiv skjøtsel for å bidra til kontinuerlig flersjiktet tilstand.

 

For den fulle standardteksten og øvrige dokument i sertifiseringssystemet vises til PEFC Norge sin hjemmeside www.pefcnorge.no.

 

 

Bransjenytt fra inn- og utland